Tegn og symptomer

Endringer i progesteronnivået gir uregelmessig syklus eller dysfunksjonell uterin blødning, mens fallende østrogennivåer er assosiert med vasomotoriske og kognitive symptomer. Klimakteriesymptomer kan være alt fra ikke-eksisterende til alvorlige, og kvinner kan få noen, ingen eller alle de som er beskrevet her, i større eller mindre grad. De fleste menopausesymptomene er direkte relatert til fluktuerende redusert østrogennivå, og kan føre til helsemessige konsekvenser på kort, mellomlang eller lang sikt.

Hetetokter og nattesvette

Selv om den nøyaktige patofysiologien er ukjent, synes hetetokter å skyldes en endring i temperaturen i hypothalamus¹⁰ på grunn av redusert østrogennivå¹. Hetetoktenes vasomotoriske symptomer sammenfaller med LH-pulser, men ikke all økning i LH fører til hetetokter, noe som tyder på at hetetoktene er uavhengige av den hypotalamiske kontroll av LH-pulsene. Denne uavhengigheten bekreftes av forekomsten av hetetokter hos kvinner som har hatt hypofysesvikt, og som ikke utskiller LH og follikkelstimulerende hormon.

• Selv om dette ikke er helseskadelig, rammer hetetokter og svetting sekundært til vasomotorisk ustabilitet cirka 80 % av alle kvinner, mens bare cirka 40 % oppsøker lege for dette¹⁰.
• Hetetokter rammer 10–12 % av premenopausale kvinner, 79 % av perimenopausale kvinner og 39–52 % av postmenopausale kvinner^11,12.
• Forut for hetetoktene er det en subjektiv prodromal følelse av at hetetokten starter. Denne auraen følges av varme eller hete som kan måles over hele kroppen. Temperaturstigningen kan være ledsaget av svette, noen ganger voldsom, og redusert kjernetemperatur.
• Huden, spesielt på hodet og i halsen, blir rød og varm. Hetetokten, som kan vare fra 30 sekunder til fem minutter, kan følges av kuldegysninger.
• Hvor kraftig en hetetokt er, varierer fra person til person – den kan være alt fra mild uten svetting til alvorlig, der hetetokten er så ekstrem at kvinnen blir hemmet og svetter voldsomt.
• Det er en topp i forekomsten av hetetokter i de første to årene etter menopausen, deretter avtar de med tiden. Hetetoktene kan vedvare i 5–10 år etter menopausen.
• Disse vasomotoriske symptomene er ofte mer uttalt om natten, og nattesvetten kan være så kraftig at det fører til søvnforstyrrelser. Kronisk søvnløshet på grunn av hetetokter er rapportert hos 36,5 % av premenopausale kvinner, 56,6 % av perimenopausale kvinner og 50,7 % av postmenopausale kvinner¹¹.

Insidens og varighet av hetetokter¹ Hvite kvinner

Insidensen og varigheten av vasomotoriske symptomer, inkludert hetetokter, varierer fra rase til rase, men gjennomsnittstallene er som følger:

• Premenopausal : 10-25 % av alle kvinner
• Postmenopausalt
  • Ingen hetetokter : 15-25 %
  • Daglige hetetokter : 15-20 %
• Varighet
  • Gjennomsnittlig 1–2 år
  • Pluss 5 år : 25 %

Symptomvariasjoner hos forskjellige etniske grupper

• Insidensen av hetetokter er lavere hos asiatiske kvinner enn hos hvite kvinner¹³. I PAM-studien (Pan-Asia Menopause) var gjennomsnittlig frekvens av hetetokter ved baseline før behandling 1,6 hetetokter/dag hos 613 kvinner av totalt 1028 postmenopausale kvinner som rapporterte om hetetokter.
• Studier¹⁴,¹⁵ har evaluert menopausesymptomer og livsstilsfaktorer hos kvinner av ulik etnisk opprinnelse. Disse studiene omfattet forskning på fem etniske grupper, og fant at:
  • Hvite kvinner rapporterer om signifikant mer søvnløshet, stivhet og urininkontinens (bortsett fra latinamerikanske kvinner) enn andre grupper.
  • Afroamerikanske kvinner rapporterer om flere vasomotoriske symptomer og mer vaginal tørrhet enn hvite kvinner. I denne studien¹⁵ rapporterte 37 % av de afroamerikanske kvinnene om hetetokter eller nattesvette sammenlignet med 24 % av de hvite kvinnene.
  • Latinamerikanske kvinner rapporterte om den høyeste prevalensen av vaginal tørrhet, urinlekkasje, hjertebank og glemsomhet.
  • Kvinner av japansk og kinesisk opprinnelse rapporterte om menopausesymptomer sjeldnest, og kun hjertebank og glemsomhet var høyere i denne gruppen enn i gruppen av hvite kvinner.

 Tilbake til start

Psykologiske og kognitive endringer

Psykologiske og emosjonelle symptomer omfatter tretthet, irritabilitet, søvnløshet, konsentrasjonsvansker, depresjon, hukommelsestap, hodepine, angst og nervøsitet.

Søvnforstyrrelser, depresjon og angst

• Søvnforstyrrelser på grunn av tilbakevendende hetetokter bidrar til tretthet og irritabilitet. Intermitterende svimmelhet, parestesi, palpitasjoner og takykardi kan forekomme. Noen kvinner opplever gjentatte oppvåkninger som kan være så kortvarige at de ikke husker dette når de våkner om morgenen, men dette er et alvorlig avbrudd i søvnen.
• Mange kvinner opplever psykologiske symptomer i menopausen, for eksempel humørsvingninger, at de lett begynner å gråte og depresjon, og eksisterende angst eller depresjon kan forverres av hormonendringer.
• Angst fører vanligvis til vansker med å sovne, mens depresjon oftere er assosiert med at man våkner opp tidlig om morgenen.
• Midtlivsperioden er ofte forbundet med endringer i livet og påkjenninger dette medfører, noe som kan føre til kognitive endringer. Disse påkjenningene er blant annet at foreldre dør eller trenger pleie, barnebarn, jobbendringer og bytte av partner (for eksempel fordi et forhold tar slutt). Alle disse hendelsene kan forsterke påkjenningene som er assosiert med menopausen.

Hukommelse og konsentrasjon

• Mange kvinner opplever kognitive endringer, og gjentatt forstyrrelse av søvnmønsteret kan bidra til dette, noe som fører til tretthet, kortvarig hukommelsestap, redusert konsentrasjonsevne og dårlig hukommelse.
• I studien Seattle Midlife Women’s Health rapporterte 62 % av deltakerne om menopauserelaterte hukommelses- og konsentrasjonsvansker som førte til atferdsproblemer og vansker med å mestre hverdagen¹⁶.

Hodepine

• Kvinner som tidligere har hatt hodepine i forbindelse med menstruasjonen eller ved bruk av p-piller, har vanligvis økt risiko for hormonell hodepine.
• Hodepine og migrene forbedres vanligvis når hormonsvingningene stabiliserer seg etter menopausen.
• Noen hormonbehandlinger kan forverre hodepine eller migrene, og må eventuelt seponeres ved kraftig hodepine eller migrene.

 Tilbake til start

Kvinnelig seksuell dysfunksjon

Etter menopausen fører østrogenmangel til at det produseres mindre fuktighetsgivende slim i vagina. Vagina blir kortere, mindre elastisk og tørrere. Selv om en av tre kvinner har seksuelle problemer rundt menopausen, diskuterer de ofte ikke dette med legen. En nylig undersøkelse har bekreftet at kun 20 % av kvinnene som ikke fikk hormonbehandling, ville ta dette opp med legen, og kun 35 % av kvinnene som fikk hormonbehandling, ville gjøre dette¹⁷. For å få en bedre forståelse av hvilken fysiologisk effekt atrofisk vaginitt har på en kvinnes seksualliv, må dette diskuteres åpent.

• De klassiske symptomene på kvinnelig seksuell dysfunksjon er manglende interesse (34 %), manglende tenning (23 %), vansker med å få orgasme (20 %) og smerter under samleie (23 %)¹⁸.
• Siden vaginaveggen blir tynnere og blodårene ligger rett under overflaten, kan det forekomme blødning under samleie som forverrer problemet.
• Andre faktorer som bidrar til kvinnelig seksuell dysfunksjon, er generell fysisk og mental helse, emosjonell angst, kroppslige endringer og endringer i selvfølelsen, hysterektomi, depresjon og tretthet.

Atrofisk vaginitt

Dette er en av de mange ubehagelige effektene som er assosiert med redusert østrogennivå hos menopausale og postmenopausale kvinner.

Vanlige symptomer er:

• Tørr vagina.
• Tilbakevendende vaginitt som skyldes saprofytiske organismer.
• Dyspareuni.
• Kløe, irritasjon, ømhet og svie.

Cirka 15–40 % av alle kvinner som står på systemisk hormonbehandling, vil fremdeles ha atrofisk vaginitt fordi østrogenreseptorbetaceller forsvinner. Bruk av lokaltvirkende østrogenpreparater lindrer symptomene på en effektiv måte hos mange kvinner.

 Tilbake til start

Urogenitale symptomer

Ved menopausen skjer det endringer i det skvamøse epitelvevet i den nedre delen av urinveiene, spesielt i det svært østrogenrike vevet i blærebunnen, urinrøret og den nedre 1/3 av vagina. Østrogen er essensielt for å hindre vaginale symptomer fordi det opprettholder en sur pH (<4,5), som er viktig for å forebygge infeksjoner, og stimulerer blodgjennomstrømningen gjennom bekkenet, som er viktig for å opprettholde fuktigheten.

Redusert nivå av østrogen fører til store endringer i nedre del av genitaltraktus, blant annet:

• Slimhinnen i vagina og huden over vulva mister kollagen og fettvev, noe som gjør det tynnere, den normale bakteriefloraen endres, og labia minora, klitoris, uterus og ovariene blir mindre.
• Atrofisk vaginitt kan gi slimhinnen et jordbærlignende utseende og kan føre til økt vannlatingstrang og hasteinkontinens, vaginal tørrhet og dyspareuni.
• Tap av muskeltonus i bekkenet kan føre til urininkontinens, cystitt og vaginitt.
• Redusert libido er vanlig.

Symptomer fra urinveiene

Den nedre delen av urinveiene og den nedre delen av genitaltraktus har samme opprinnelse, og i menopausen kan det derfor oppstå blære- og urinrørsproblemer. Østrogenmangel gjør at vevet rundt blærehalsen blir tynnere, og at musklene som støtter uterus og blæren, svekkes.

• En økning i urinveisproblemer, for eksempel dysuri, hematuri, økt vannlatingstrang, infeksjon, hasteinkontinens og stressinkontinens, kan forekomme.
• Hosting, nysing, latter og løping forårsaker vanligvis pinlig stressinkontinens – dette rammer 10–20 % av kvinner over 60 og opptil 40 % av kvinner i 80-årene. Stressinkontinens rammer også ofte kvinner sent i 40-årene og i 50-årene. I en studie av 285 kvinner som var tilknyttet en menopauseklinikk, hadde 22 % stressinkontinens, 10 % detrusorinstabilitet, 7 % vansker med å tømme blæren og 4 % sensorisk urge¹⁹.
• Tilbakevendende urininfeksjoner er også vanligere på grunn av de atrofiske endringene som skjer i overgangsepitelet på innsiden av blæren og urinrøret. Østrogenmangel reduserer de vaginale sekretenes surhetsgrad, noe som fører til at antallet beskyttende bakterier som bidrar til å bekjempe infeksjoner før menopausen, reduseres. Et vanlig tegn på en mulig infeksjon er svie eller sårhet under vannlating.
• Selv om opptil 30 % av alle middelaldrende kvinner lider av urininkontinens, oppsøker under halvparten lege for dette²⁰. Dette skyldes ofte forlegenhet eller oppfatningen om at dette er en normal del av det å bli eldre.

 Tilbake til start

Hud, hår og andre endringer

Symptomer
Tørr hud	Huden blir tørr og mister sin elastisitet og rynker blir mer synlig. Noen kvinner kan få irritert hud i form av kløe og fantomfølelse av 'krypende insekter'.
Akne	På grunn av effekten av androgener kan menopausal akne oppstå, hovedsagelig langs androgenfølsomme områder som haken, kjevelinjen og halsen. Dette er mer sannsynlig hos kvinner som hadde akne i ungdommen.
Keratoderma climactericum	Fortykning av huden på håndflater og fotsåle. Forekommer oftere hos overvektige postmenopausale kvinner. Kan forårsake kløe og revner og sprekker i huden.
Alopeci (på steder der det vanligvis er hår)	Langsommere hårvekst, men hårtapet er det samme, noe som fører til tynnere hår. Cirka en tredjedel av postmenopausale kvinner kan utvikle hårtap. Mest prevalent foran og oppå hodet.
Tørre øyne	Vedvarende tørre og kløende øyne fordi tåreproduksjonen går ned. Lysfølsomhet, uklart syn eller hovne og røde øyelokk. Tørr nese og munn kan også forekomme.
Hirsutisme	Facial hirsutisme er svært vanlig hos postmenopausale kvinner som ikke står på hormonbehandling, hovedsakelig på androgenfølsomme områder som hake, overleppe og kinn.
Vektøkning	Naturlig aldring betyr at de metabolske prosessene går langsommere, og at mindre næring er nødvendig for å opprettholde en sunn vekt. Hormonendringer bidrar også til dette fordi østrogen opprettholder den kvinnelige fasong - etter menopausen har fettet en tendens til å sette seg mer rundt magen enn rundt hoftene. Kvalme, forstoppelse eller diaré kan også være vanligere.

 Tilbake til start

< Forrige: Overgangsalderen

Neste: Langsiktige konsekvenser >