Sekvensiell hormonbehandling (der du tar østrogen hver dag, men bruker progestogen i tillegg i 12–14 dager i hver 28 dagers syklus) skal gi regelmessige, forutsigbare og akseptable blødninger som starter mot slutten av eller kort tid etter at du har tatt det månedlige inntaket av progestogen. Det er ikke sikkert at disse blødningene er like regelmessige som før menopausen, og noen kvinner (cirka en av 20) får overhodet ingen blødning når de står på sekvensiell hormonbehandling. Hvis du ikke er fornøyd med tidspunktet for når blødningene inntreffer eller hvor kraftige de er, bør du oppsøke lege fordi en liten dosejustering kan gi mer akseptable blødninger.

Det kan ta flere uker før du får full effekt av denne typen hormonbehandling på livmorslimhinnen. Før det, er det svært vanlig med noe blødning fra skjeden. En slik blødning vil sannsynligvis være uregelmessig og uforutsigbar. Den kan variere fra uregelmessig sporblødning til normal menstruasjonslignende blødning nå og da i de første tre månedene av behandlingen, og blir gradvis mindre og mindre. Det er viktig å fortsette med hormonbehandlingen de første to månedene, da blødningene som regel stopper når behandlingen fortsetter. Hvis du er bekymret eller hvis blødningene ikke stopper, kan du imidlertid kontakte lege.

Ved bruk av hormonbehandling blir hetetoktene normalt bedre etter cirka en måned, og full effekt oppnås vanligvis etter cirka tre måneder. Det kan imidlertid ta mye lengre tid før plagene i skjeden blir borte, noen ganger opptil seks måneder. Diskuter med legen om du skal vente eller bruke andre preparater i tillegg. Østrogener kan brukes lokalt, og fås som vaginaltabletter, vaginalkremer og, stikkpiller. De inneholder vanligvis en lav dose østrogen. Disse preparatene virker lokalt på vevet i skjeden og har liten eller ingen effekt på resten av kroppen.

Økt tetthet og ømhet i brystene er svært vanlig i de første ukene etter oppstart av en hormonbehandling, men dette vil vanligvis bli bedre etter tre måneder. Doseringen er svært viktig når det gjelder plager i brystene.

Hvis ømheten ikke er redusert etter tre måneder, kan det være nyttig å prøve en annen type hormonbehandling. Legen kan foreslå et preparat med lavere dose østrogen eller en annen type progestogen. Du bør derfor sjekke med legen at du bruker den laveste hormondosen som er effektiv for deg.

I motsetning til den gjengse oppfatning, fører ikke hormonbehandling til vektøkning. I de første månedene kan du oppleve litt væskeretensjon som kan få deg til å føle deg oppblåst, men studier har ikke funnet bevis på at hormonbehandling fører til betydelig mer vektøkning enn placebo (”narrebehandling”, dvs. som ikke inneholder aktiv medisin). Det er imidlertid riktig at de fleste kvinner, enten de bruker hormonbehandling eller ikke, legger litt på seg etter menopausen. Dette er en normal del av det å bli eldre, og skyldes at man trenger færre kalorier enn da man var yngre. Mosjon og et sunt kosthold kan motvirke dette.

En rekke studier har bekreftet at østrogen, i de dosene som brukes i hormonpreparater, bidrar til å beskytte mot bentap hos ni av ti kvinner i løpet av menopausen, slik at sannsynligheten for brudd reduseres.

Årsaken til de fleste tilfeller av brystkreft er ukjent. Selv om sammenhengen, hvis det i det hele tatt er noen, mellom hormonbehandling og brystkreft er sammensatt, er det fremsatt hypoteser om at hormonbehandling enten kan forårsake brystkreft eller få en allerede eksisterende tumor til å vokse raskere.

Nei, det er ikke nødvendig. Du må imidlertid fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen (for å oppdage anomalier eller kreft i livmorhalsen) i henhold til lokale anbefalinger. Spør legen om når du må ta celleprøve neste gang.

Hvis du ikke ønsker å ta hormontabletter oralt, men har plager i skjeden, kan du forsøke vaginalt østrogen. Østrogener kan brukes lokalt i skjeden, og fås som vaginaltabletter, vaginalkremer og stikkpiller. Alle disse preparatene føres direkte inn i skjeden der de gjenoppretter tykkelsen på skjedens cellelag og bedrer fuktigheten, i stor grad uten at østrogenet tas opp i blodstrømmen. Denne metoden lindrer problemer som tørr, sår skjede og kløe i skjeden, og kan bidra til å gjøre samleiene mindre smertefulle. Denne metoden kan være et egnet alternativ hvis dette er hovedsymptomene, men du må være oppmerksom på at denne typen østrogen ikke bedrer andre overgangsalderrelaterte symptomer, for eksempel hetetokter.

Hos kvinner som begynner med kombinert behandling med østrogen/progestogen mer enn 10 år etter siste menstruasjon, dvs. hos eldre kvinner, kan risikoen for hjertesykdom være økt. Det synes ikke som om dette er tilfellet hos yngre, friske kvinner som begynner med hormonbehandling tidlig etter menopausen. Hormonbehandling som kun inneholder østrogen, er ikke forbundet med økt risiko for hjertesykdom (koronararteriesykdom)³.

Det er en liten økt risiko for slag blant kvinner som bruker hormonbehandling – i størrelsesordenen ett ekstra slagtilfelle årlig blant 1000 kvinner som behandles. Denne risikoen kan være mindre for de lavdoserte østrogenpreparatene som anbefales i dag⁴.

Alle kvinner kan utvikle venøs tromboemboli (VTE) (en blodpropp som dannes i blodårene i bena, og som forflytter seg til lungene), enten de bruker hormonbehandling eller ikke. For kvinner over 50 år som ikke bruker hormonbehandling, vil cirka 17 av 10.000 få VTE. Ved bruk av hormonbehandling dobles denne risikoen⁵.

Hvis sykdommen er gått tilbake og leverfunksjonstester viser at leveren fungerer som normalt, vil du kunne bruke hormonbehandling. Kvinner med aktiv leversykdom bør ikke bruke hormonbehandling. Legen din kan gi deg råd.

Kvinner som har, har hatt eller kvinner med mistenkt brystkreft, bør ikke bruke hormonbehandling. Kvinner med kjent eller mistenkt endometriekreft (kreft i livmorslimhinnen), hjertesykdom, blødning fra kjønnsorganene av ukjent årsak eller dyp venetrombose bør heller ikke bruke hormonbehandling. Som med de fleste legemidler, er det en lang liste over “kontraindikasjoner” (faktorer som gjør at visse personer ikke bør ta det aktuelle legemiddelet), og disse er angitt i pakningsvedlegget som følger med preparatet legen forskriver. Spør legen om du kan bruke hormonbehandling.

 

Hormonbehandling er ikke et prevensjonsmiddel. Selv om sjansen for å bli gravid i perioden rundt menopausen er liten, bør du fortsette å bruke prevensjon til legen sier at det ikke lenger er nødvendig.

Gjeldende anbefalinger er å bruke den laveste effektive dosen i kortest mulig tid. Rent medisinsk er dette fornuftig, og det vil maksimere fordelene ved hormonbehandling samtidig som bivirkningene reduseres. Legen vil gi deg råd om den laveste dosen som er egnet for deg.

Hos de fleste kvinner inntreffer menopause omkring 51-52 års alderen. Hvis du er i den alderen eller over, kan det være nyttig å snakke med legen om å gå over til en kontinuerlig kombinert ”blødningsfri” hormonbehandling.

Hvis du slutter å ta hormonbehandlingen etter bare et par uker, er det svært sannsynlig at symptomene, for eksempel hetetokter, kommer tilbake. De kan komme tilbake etter et par dager eller uker, og kan bli verre enn før, siden det kan ha skjedd en plutselig endring i hormonnivåene. Plager i skjeden kan også komme tilbake.

Rådet fra International Menopause Society er at det ikke er en fast tidsgrense for når man bør slutte å bruke hormonbehandling. Den laveste effektive dosen i kortest mulig tid for å få kontroll over symptomene anbefales vanligvis. Selv om det er kjent at risikoen for komplikasjoner øker med alderen og antall år man bruker hormonbehandling, kan man, så lenge man har symptomer, bestemme seg for å fortsette å bruke hormonbehandling etter å ha rådført seg med lege og etter en nøye vurdering av fordelene og risikoene.